Pinscher

Historie

Pinscheren (i en periode kallt mellompinscher) er en urgammel tysk rase som stammer fra de tyske torvhundene. Det er funnet tegninger og kobberstikk av pinscherhundene som stammer fra tiden så langt tilbake som på 1400/1500-tallet, men den ble ikke godkjent som egen rase før i 1897. Tidligere fantes denne hunden i to hårlagsvarianter: glatt- og strihåret. Den strihårete varianten, schnauzer, fikk sitt eget navn på slutten av 1800-tallet. Den glatthårete er den som fortsatt heter pinscher.

Pinscheren ble tidligere brukt som gårds- og vakthund, de fulgte sine eiere rundt på gården og løp ved siden av hest og vogn. Man oppdaget nokså fort at denne rasen gjerne fanger mus og rotter, og dette ble de etterhvert også spesialister på.

Rasetypiske egenskaper og væremåte

En pinscher har mange fellestrekk med en urhund og passer derfor best sammen med mennesker som kjenner til dens særegenheter. Dette er ingen typisk rase som passer for alle, og jeg vil anbefale å lese om rasen, snakke med oppdrettere og eiere av rasen, og gjerne også møte individer av rasen før man velger å gå til anskaffelse av en pinscher. Du finner masse nyttig info samt du kan få gode tips og råd av flinke mennesker som kjenner rasen på Norsk pinscherklubbs diskusjonsforum.

En pinscher er en meget nysgjerrig, intelligent og kvikktenkt hund med egne meninger og egne måter å løse ting på. Dersom man ønsker en hund som umiddelbart og uten å mukke gjør det eieren ber den om, så er ikke pinscheren rasen for deg. Dersom man derimot setter pris på en selvstendig tenkende hund og man har forståelse for denne rasetypiske egenskapen, så passer den utmerket! Pinscheren er lettlært og har en rask oppfattingsevne – det betyr bare ikke at den har tenkt å gjøre det man sier akkurat når man sier det. 😉 Den ser gjerne på seg selv som verdens midtpunkt, og den aksepterer ikke hard eller ufølsom behandling – dette skaper avstand fremfor kontakt med hunden. Dette betyr selvsagt ikke at den skal ha en oppdragelse uten regler og krav! Men det er altså vanskelig å tvinge en pinscher til å være lydig, så treningsmetoder som går ut på å bruke positiv forsterkning, samtidig som man veileder hunden på en rolig, bestemt og rettferdig måte, fungerer best. Ved lange økter og terping på det samme momentet går pinscheren ofte fort lei og «melder seg ut» av treningen. Så ved all innlæring og trening gjelder det derfor å finne noe som motiverer hunden til å jobbe, og korte økter med morsom og variert trening er nøkkelen til suksess. Når man først har vunnet en pinschers tillitt og kjærlighet er den en utrolig lojal venn som kan være veldig samarbeidsvillig!

Pinscheren er en utpreget stolt hund som kan være reservert mot fremmede (en egenskap som ikke må forveksles med skyhet), men den skal absolutt ikke være redd eller aggresiv! Det er viktig å gi denne rasen grundig og riktig sosialisering sånn at den reserverte egenskapen ikke blir for dominant. Med sin familie og ellers folk den kjenner er pinscheren utrolig sosial og kontaktsøkende – det vet vel de som har sett en overlykkelig pinscher som nesten slår salto når noen kjente kommer for å hilse på! En mer inderlig hund skal man lete lenge etter!

Siden pinscheren er en hund med høy integritet, så det er viktig at man venner den til å bli håndtert av mennesker allerede fra den er valp. Spesiellt kloklipping kan være et følsomt kapittel for pinscheren, så gradvis og forsiktig tilvenning av dette er særlig viktig. Vær bestemt, rolig og tålmodig, og sørg for at hunden får en positiv opplevelse rundt kloklippingen. Vær generøs med ros og godbiter når hunden lar deg klippe en klo. Er hunden veldig redd kan det være lurt å klippe lite men ofte i en tilvenningsfase – det er nok å klippe bare en eller to klør av gangen.

Pinscheren har fremdeles sitt opprinnelige vaktinnstinkt i behold, men det er store variasjoner mellom individene hvor utpreget vaktinnstinktet er. Den kan bjeffe, men er absolutt ingen typisk «bjeffe-rase» – som regel nøyer den seg med et par varselsbjeff  for å varsle eierne/flokken når den føler det er nødvendig. Utenfor huset/eiendommen der den bor vokter den sjeldent, men den kan gjerne finne på å vokte det som tilhører seg og familien, som f.eks tyggebein eller bilen. Når det gjelder forsvarslyst og skarphet kommer den alltid til å forsvare eieren(e) sin(e) dersom den føler de er under noen slags form for trussel – den elsker familien sin og det viser den virkelig!

En pinscher er ofte en veldig selvsikker hund som gjerne tar plass som lederen når den er sammen med andre hunder, selv om de andre er både eldre og større. Alikevel er det vanlig at pinscheren kommer godt overens med andre hunder, og den har et tydelig og godt hundespråk.

Pinscheren er en livlig hunderase, og særlig i oppveksten kan den ha et høyt aktivitetsnivå. Aktive hunder blir gjerne også lett stresset – rotrening er derfor viktig for å sikre at hunden kan slappe av når det ikke skjer noe, samtidig som stressnivået holdes nede. Som voksen har pinscheren et middels aktivitetsnivå, men elsker aktivitet og arbeidsoppgaver. Den trenger aktivisering hver dag for å ikke kjede seg. Den er veldig tilpassningsdyktig når det gjelder eierens interesser og er med på det meste, enten det er spaserturer, sykkelturer, skiturer eller båtturer – så lenge den får være med flokken sin så er den fornøyd. Den liker å være med på det som skjer og blir nært knyttet til familien sin.

Når det gjelder bruksområde så regnes pinscheren som en aktiv og allsidig selskapshund som kan brukes til det meste, f.eks spor, lydighet eller agility – så lenge du som fører greier å motivere den riktig.

Utendørs er altså pinscheren livlig og i full aktivitet, men så lenge den får tilstrekkelig og riktig aktivisering i hverdagen så er den en rolig hund innendørs (som gjerne liker å sove lenge om morgenen. 😉 ) Å ligge under dynen eller på fanget til eieren er en stor lidenskap hos pinscheren. Å ligge foran peisen eller begravd i en haug med tepper er også noe den liker – den elsker å ha det lunt og varmt.

Kulde og regn kan den derimot ofte styre sin begeistring for. 😉 Siden pinscheren har kort pels uten underull kan den fort bli kald i minusgrader eller hvis det regner, derfor er det lurt å kjøpe et varmt og vanntett dekken til den. Det kan også være lurt å ha en genser til den hvis den f.eks må sitte i en kald bil på vinteren.

Ellers er det mye som taler for pinscheren – den er livlig og leken, den sprudler av energi og godt humør, samtidig som den har en fin» av/på-knapp», og den er veldig kjærlig og lojal. Dette er en rase som er mentalt robust og som takler de fleste miljøer bra. Den har en kort, lettstellt pels med lite lukt, og har en hendig størrelse for de som liker å ta med hunden overalt (45-50 cm og 13-20 kg).

Rasestandard for pinscher kan du lese her.

Litt om sykdom og helse hos pinscheren

Pinscheren er en relativt sjelden rase i Norge, og det er vanskelig å trekke bastante konklusjoner om rasens helsetilstand. Erfaringene hittil tilsier  at rasen er å betrakte som frisk.

Det er få hunder med HD (hofteleddsdysplasi), og takket være sin lette kroppsbygning og gode muskulatur, blir hunder som har svak grad av HD (HD C), vanligvis ikke plaget av det. Det kreves røntgenundersøkelse av alle hunder som skal brukes i avl.

Øyelidelser, spesielt arvelig katarakt (HC), har vært avdekket i noen ganske få tilfeller. Denne sykdommen kan føre til blindhet. For å få kartlagt situasjonen bedre, besluttet NPK å betale 50 % av øyelysingen for hunder over 7 år i 2008. Hos pinscheren er det nemlig kjent at HC ofte dukker opp når hunden er kommet opp i årene. Pinschere bør øyelyses ved, 1, 4 og 7 år. For hunder som brukes i avl, er kravene strengere.

Etter at man har fått gentester for dilute gen og von Willebrandt Disease, kan man anta at oppdrettere benytter disse testene for å hindre at det blir født valper med feil farge. vWD har ikke vært noe klinisk problem for rasen.

Spesifikke helseproblemer som valpekjøperen bør gjøres oppmerksom på:

Vaksineallergi i forbindelse med første valpesykevaksine:                             Gjennom årene er det blitt kjent at pinscheren har en viss overfølsomhet for vaksinereaksjon og særlig 12 ukers vaksinen. Riktignok er det andre raser som har mye større forekomst av reaksjoner, men siden pinscheren er en så sjelden rase er det veldig mange veterinærer som ikke har hørt om problemet. Det vanligste når en hund reagerer på vaksinen er at allergien viser seg umiddelbart, gjerne innen en halvtime-times tid etter at sprøyten er satt. Pinschervalpene våre reagerer litt anderledes og det er dermed lett for veterinærene å ta feil og tro det er noe helt annet, eksempelvis hjernehinnebetennelse (symptomene er veldig like). Derfor er det veldig viktig at vi som eiere holder oss informert og dermed kan komme med informasjon så valpen får riktig behandling med én gang. Det har hendt at veterinærer har nektet å tro på eier og i Sverige var det for noen år siden et helt kull som de ville avlive fordi veterinæren mente det var hjernesvulster…. Da oppdretter til slutt ble tatt på alvor og valpene fikk kortison var de friske og fine igjen etter ca et døgn. Vi har dessverre også opplevd at en valp døde grunnet feilbehandling.

I følge den finske undersøkelsen får ca 18% av pinschervalpene en reaksjon på vaksinen. En del velger å ta halv dose ved 12 uker for å minske sjansen. Det er også en del som får milde reaksjoner og ikke trenger behandling med medisiner.

Huskeregler:

• Den typiske pinscherreaksjonen kommer rundt dagene 9-12 etter vaksinen er satt.
• Pinscheren er en sjelden rase så det er viktig å bevæpne seg med informasjon som kan leveres til veterinæren.
• Snakk med veterinæren på forhånd og vær sikker på at de er åpne for problemstillingen og tar deg på alvor! Det er ikke alltid like koselig å stå og krangle med veterinæren og kreve prednisolon (vanlig medisin i slike tilfeller) når de insisterer på noe annet.
• Avhengig av hvor ille reaksjonen er hender det at valpen får en sprøyte der og da og/eller piller du skal gi dem hjemme. Prednisolon er vanlig å gi i noen dager (kortison).
• Symptomene på reaksjon hos valpen kan være: ustø på bena, feber, skjelvinger, klarer ikke gå, kaster opp, fråder, vanskelig å få kontakt med, generelt dårlig form, veldig uro i kroppen, ikke kontroll på bena, faller om, klarer ikke reise seg, kramper, inkontinens og bevissthetstap.

Hold øye med valpen de første 14 dagene etter vaksinen og særlig rundt dag 10. Hvis valpen er uvel og du syns at symptomene begynner å bli ekle så reis til veterinæren og få behandling! Hør gjerne med oppdretter underveis hvis du er usikker på om du bare er overnervøs, men hvis du syns valpen er veldig dårlig så er det best å få behandling. Siden vaksinereaksjon er at kroppen til valpen har fått et immunologisk sjokk blir det ikke nødvendigvis bedre av å vente så følg nøye med og reis til veterinær når du syns at det begynner å bli ubehagelig. Vaksinereaksjonen pinscherne kan få er ikke farlig, men det krever riktig behandling. Den eneste, virkningsfulle behandlingen vi har sett er kortison.

Splitting ears (tørre ørekanter)
Det er svært viktig å følge med ørekantene i ytterste del av ørene. Ser man at de blir tørre, er det viktig å smøre dem med en fuktighetskrem (uten vann om vinteren), for eksempel Helosan, daglig.

I følge en undersøkelse utført av den Finske Pinscherklubben, er dette noe som plager spesielt de unge hundene. De fleste vokser det imidlertid av seg. Blir det sår i ørekanten, må ørene bindes slik at såret får grodd (ellers vil skorpen løsne  hver gang hunden rister å hodet), deretter forebyggende behandling med fuktighetsgivende krem.

Hudlidelser
Pinscheren kan i likhet med alle korthårete raser, være plaget av diverse hudlidelser.
Det er foreløpig ikke registrert demodikose bland norske pinschere.

Noen hunder har spesielt følsom hud og fôrallergi. Til disse hundene er det er det viktig med et godt kvalitetsfor, og i noen tilfeller spesialfôr. Spesielle fôr for hunder med diagnostiserte plager kan kjøpes hos veterinær.

All informasjon om helse hos pinscheren er hentet fra Norsk Pinscherklubbs hjemmeside.