Category Archives: Uncategorized

Nadira sliter fortsatt med magen…

…diarèen vil ikke gi seg, så i dag var vi en tur hos dyrlegen igjen. Årsaken til diarè og tykktarmbetennelse kan visst være så mangt, men det vi mistenker i første omgang er at hun kan ha fått i seg noe hun ikke har tålt – hun er jo som kjent en slukhals som spiser alt hun kommer over, så det er slettes ikke utenkelig at hun har spist noe guffent på tur uten at vi har fått det med oss. Vi fikk resept på ormekur + en 10 dagers antibiotikakur, så får vi bare vente å se om det hjelper… Hvis hun fortsatt hadde diarè 1 uke etter endt antibiotikakur skulle vi komme tilbake med avføringsprøve og utrede videre derfra. Håper selvsagt at vi slipper det, da – den tid, den sorg. 😉

Ellers virker hun å være i relativt god form, heldigvis. Litt trøtt og nedstemt i perioder der diarèen står på som verst (det går litt opp og ned hvor ille og hyppig den er), men hun er sitt glade vanlige «jeg» mesteparten av tiden, og hun både spiser og drikker godt. Det er i det minste en lettelse oppi det hele. 🙂

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Hunden min er så vakker og søt!

Sukk… Jeg blir aldri lei av å ta bilder av henne. 😉

Legg igjen en kommentar

Filed under Uncategorized

På bedringens vei

Nadira ser ut til å være på bedringens vei nå, heldigvis! Hun virker både piggere og gladere, og matlysten er tilbake for fullt. :) Hun har ikke kastet opp siden fredagskvelden, og den voldsomme diarèen har gitt seg. Hun gikk nesten 2 døgn uten avføring (noe som sikkert bare er bra, sånn at den stakkars såre tarmen fikk hvile en stund), før hun gikk på do èn gang nå i kveld. Det var fortsatt litt blod i avføringen, men betydelig mindre enn det var på fredag, så det er jo bra. Avføringen er fortsatt litt løsere enn normalt, men den er i det minste fastere enn den var tidligere i uka (her sparer vi ikke på detaljene nei, mouaha :D ) så det ser ut til å gå rette veien. Krysser fingrene for at veslesnuppa blir helt frisk snart!

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

Syk

Til tross for at finværet kom som bestillt, så ble det ingen innkallingstrening på oss i dag. I stedenfor ble det en tur til dyrlegen. Nadira har hatt diarè i et par-tre dager nå – verst var det natt til torsdag, da måtte hun ut på do ca hver time hele natta, så det ble en lang natt med lite søvn. Men siden allmenntilstanden virket bra og magen virket å roe seg utover dagen, så ville jeg se det litt an. Vi kjørte på med den vanlige «oppskriften» for dårlig mage: ingen mat på et døgn, jevnlige doser med Zoolac, og så et lite måltid med lettfordøyelig mat (kokt ris og kylling) etter «fasten». Natt til i dag var rolig, så jeg trodde hun var på bedringens vei. Men rundt klokka 12 på formiddagen var det på’n igjen med diarè – denne gangen var avføringen ikke bare løs, men også slimete og blodig. Hun kastet også opp flere ganger og så nokså pjusk og slapp ut, så da tok vi turen til dyrlegen. Etter en sjekk ble diagnosen betennelse i tykktarmen, så vesla fikk en sprøyte med en spesiell type antibiotika de pleide å bruke mot betennelser i mage og tarm (vanlige typer antibiotika er jo nokså hard mot magen og hadde antagentlig bare gjort vondt verre) + en dose med styrkende B-vitaminer. Vi fikk med oss hjem noen tabletter vi skal gi henne i kveld og i morgen kveld, samt en boks spesialfòr som skal hjelpe magen på beina igjen. Så da får vi håpe at det ordner seg og at gullejenta kvikkner til snart. 🙂 Akkurat nå har magen roet seg for en stund, hun har verken vert på do eller kastet opp på noen timer, og hun har sovet tungt siden vi kom hjem fra dyrlegen. Er nok sliten, dakar. ♥ Så her i Postveien er det kun sofasliting som står på tapetet i kveld. 🙂

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Innkalling

Som jeg har nevnt tidligere her på bloggen, så er ikke innkallingen til Nadira særlig pålitelig i møte med folk og hunder vi treffer på tur. Dette gjelder helst på turstier der vi sjeldent treffer folk –  når det «plutselig» dukker opp noen «uventede» på stien så mååå hun bare bort for å sjekke hvem det er, og gjerne gneldre litt for å varsle at det kommer noen i samme slengen, samtidig som hun blir tilsynelatende akutt døv når jeg roper på henne. Grrr! Det er derfor hun alltid går i langline på slike steder, sånn at jeg får tråkka på lina og tauet henne inn før hun rekker å løpe bort til noen. 😉 Langlina er en litt sånn latmanns-løsning for å hindre henne i å løpe bort til fremmede, med andre ord. Men nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette, jeg er lei av å måtte gå «på vakt» hele tiden for å være i forkant av hunden i tilfellet noen skulle dukke opp – jeg må ta meg selv i nakken og begynne å lære henne en skikkelig innkalling. Jeg føler vi trenger en ny start på hele innkallingsgreia (selv om hun er flink til å komme på innkalling ellers), så nå har jeg kjøpt meg nye «superverktøy» i form av hundefløyte og leverpostei på tube som jeg skal bruke når jeg trener innkalling med vanskelige forstyrrelser. 😉 Vi har allerede begynt treningen hjemme i stua, og Nadira skjønte omtrendt umiddelbart at fløyte = leverpostei, og syntes at denne nye «innkallings-leken» var supergøy, så det er jo et bra utgangspunkt. 🙂 I hennes øyne er leverpostei det beste av det beste når det gjelder belønning, så derfor skal jeg kun bruke det i forbindelse med innkallingstrening med fløyte heretter, og ikke under annen trening. Forhåpentligvis blir det ekstra stas å komme til matmor når hun hører fløyta på den måten. 🙂 I morgen er det meldt sol og fint vær, og hvis det blir som yr.no lover, så skal jeg jammen starte treningen allerede i morgen. 😀 Nå som hun skjønner «greia» med fløyta innendørs kan vi ta treningen videre utendørs. Vi begynner på et rolig sted med goood avstand til andre folk/hunder, på en stor gress-slette f.eks. Og så øker vi vanskelighetsgraden gradvis ved å trene nermere og nermere folk, på forskjellige steder osv, etterhvert som Nadira mestrer oppgaven. Og så får jeg bare krysse fingrene for at vi får en solid innkalling etterhvert! 😀 Det hadde vert så deilig å kunne hatt hunden løs «overalt», uten langline, og å kunne stole 100% på at hun kommer uansett hva og hvem vi måtte treffe på! *Drømme* 😀

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Tur til Syreneset fort

I dag tok Ståle, Sveinung, jeg og hundene turen til det tyske forsvarsanlegget på Syreneset. På sør-Karmøy var det stasjonert ca 3000 tyske og østerriske soldater under 2.verdenskrig. Det er alltid like spennende å snoke rundt i de tyske bunkerene, som er utrolig godt bevart. 🙂 Fra kommandobunkerens utkikkpost kan man se helt fra Haugesund til Stavanger – helt sinnsyk utsikt! Jeg vil ta meg en foto-tur opp til fortet en dag. Jeg hadde med meg kamera på turen i dag, men det ble mest bilder av hundene, som vanlig. 😉

Nadira og Tyson storkoste seg, og jeg tror de fikk en god dose med både fysisk mosjon OG hjernetrim på turen. 🙂 I tillegg til at de fikk løpe løse i ulendt og variert terreng hele veien frem og tilbake til fortet, så var det jo sååå mye spennede som skulle undersøkes på en sånn plass. 😉 Særlig Nadira er enormt nysgjerrig av seg, så hun fløy jo fra bunker til bunker for å saumfare hver eneste krik og krok. 😀 Nå ligger hun på sofaen, snorker og fordøyer dagens inntrykk. 😉

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Sofasløving

Dette har Nadira bedrevet i kveld:

Trøtt og fornøyd etter tur på Burmaveien sammen med Oliver. 🙂

5 kommentarer

Filed under Uncategorized

Vårfornemmelser

Vi har vert på tur i skauen i dag, i 8 deilige plussgrader. 😀 Fantastisk herlig! Jeg ser virkelig frem til våren nå. Synes det er så kjekkt at dagene begynner å bli lysere, sånn at vi rekker å gå litt lengre turer i skog og mark når Ståle komme hjem fra jobb. 🙂

Vakre jenta mi. 🙂

Glad og fornøyd jente på tur. 🙂

Her er full konsentrasjon og muskelkraft igangsatt for å få løs langlinen som har kilt seg fast mellom steinene. 😀 Hehe.

 

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Rusle, snuse, løpe, tygge, grave…

…og sånn går no dagan. 😉

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ut på tur

I dag tok vi oss en tur i marka etter at Ståle kom hjem fra jobb. 🙂 Det var nydelig vær ute, om enn litt kaldt med -5 grader. De fleste i Norge kaller vel -5 grader for mildvær, men for oss vestlendinger som er vant med plussgrader stort sett hele vinteren så er det kaldt! 😉 Nadira var vel den eneste av oss som holdt varmen gjennom hele turen, hun hadde det som vanlig travelt med å være høyt og lavt og overalt på èn gang – veldig sterk utforskertrang på den frøkna. 😉

4 kommentarer

Filed under Uncategorized