Litt om ditt og litt om datt :)

I dag var det vindstille, sol og 12 grader i skyggen – en sånn nydelig dag har vi ventet lenge på, så den måtte vi selvsagt nyte med å dra ut på tur! 🙂

På mandag kjørte vi en tur til Haugesund (Ståle skulle levere noen papirer), så da tok vi turen innom Haugesund hundepark i samme slengen. Det er kjekkt å ta turen innom der når vi er alikevel er i Haugesund synes jeg – siden det tar 45 minutter å kjøre hver vei så vi gidder ikke å kjøre til Haugesund «bare» for å dra til hundeparken nemlig. 😉 Derfor er vi der ganske sjeldent. Anyway, når vi kom til parken var det èn hund der fra før – en flott herremann som het Magne. 😉

Hei hei, hvem er så du? 🙂

Nadira inspiserer parken, mens Magne apporterer pinne. 😉

På vei hjem fra Haugesund – sjekk den sittestilen, hun sitter nesten som et menneske! 😀

Nadira har fått en helt annen «ro» over seg etter forrige løpetiden, som hun hadde i månedsskiftet januar/februar. Nesten som om den siste brikken når det gjelder å «bli voksen» plutselig falt på plass. Vanskelig å forklare, hun virker bare generelt mer avbalansert enn før – i mange situasjoner der hun normalt ville giret seg veldig opp virker hun nå mye mer «behersket», og når hun først blir ivrig så avreagerer hun mye fortere enn før. Som f.eks når hun øser seg opp over at en katt løper over veien når vi går tur, så tar hun nå mye kortere tid for å roe seg ned igjen etterpå. Før dro hun i båndet og snuste frebrilsk i bakken for å lete etter katten i kanskje 5 minutter etterpå, mens nå er katten glemt nesten rett etter den har kommet ut av syne. En annen ting er at hun har mye bedre fokus og klarer å konsentrere seg mye lenger når vi trener (lydighet/triks), selv utendørs med mange forstyrrelser som lett hadde avbrutt fokuset for noen måneder siden. Veldig morro! 🙂

Innendørs har hun alltid vert en skikkelig sofagris, så der merker jeg liten forandring. Hihi. 😉

En situasjon der hun ikke er avbalansert er når Ståle kommer hjem fra jobb – da er det fest og hæla i taket! 😀 Da logrer hun så hele kroppen vingler, og hun «smiler» sååå fint! Haha! Hun blotter rett og slett tennene i ren iver, utrolig komisk. 😀 Hun gjør det samme hver gang hun treffer kjentsfolk, så hos søsteren min og tantebarna mine går hun under navnet «Smiley». 😉 I dag satte jeg meg klar med kamera i yttergangen rett før Ståle kom hjem for å prøve å fange denne «smilingen», og jammen var jeg kjapp nok til å få fanget et lite glis. 😀

Nydelig tryne, eller hva!? 😉

Ellers har frøkna vert fin i magen hele uka! I morgen er siste dagen av antibiotikakuren, så jeg krysser fingrene for at hun fortsetter å være fin i magen etter at hun er ferdig med den også. 🙂