Innkalling

Som jeg har nevnt tidligere her på bloggen, så er ikke innkallingen til Nadira særlig pålitelig i møte med folk og hunder vi treffer på tur. Dette gjelder helst på turstier der vi sjeldent treffer folk –  når det «plutselig» dukker opp noen «uventede» på stien så mååå hun bare bort for å sjekke hvem det er, og gjerne gneldre litt for å varsle at det kommer noen i samme slengen, samtidig som hun blir tilsynelatende akutt døv når jeg roper på henne. Grrr! Det er derfor hun alltid går i langline på slike steder, sånn at jeg får tråkka på lina og tauet henne inn før hun rekker å løpe bort til noen. 😉 Langlina er en litt sånn latmanns-løsning for å hindre henne i å løpe bort til fremmede, med andre ord. Men nå har jeg bestemt meg for å gjøre noe med dette, jeg er lei av å måtte gå «på vakt» hele tiden for å være i forkant av hunden i tilfellet noen skulle dukke opp – jeg må ta meg selv i nakken og begynne å lære henne en skikkelig innkalling. Jeg føler vi trenger en ny start på hele innkallingsgreia (selv om hun er flink til å komme på innkalling ellers), så nå har jeg kjøpt meg nye «superverktøy» i form av hundefløyte og leverpostei på tube som jeg skal bruke når jeg trener innkalling med vanskelige forstyrrelser. 😉 Vi har allerede begynt treningen hjemme i stua, og Nadira skjønte omtrendt umiddelbart at fløyte = leverpostei, og syntes at denne nye «innkallings-leken» var supergøy, så det er jo et bra utgangspunkt. 🙂 I hennes øyne er leverpostei det beste av det beste når det gjelder belønning, så derfor skal jeg kun bruke det i forbindelse med innkallingstrening med fløyte heretter, og ikke under annen trening. Forhåpentligvis blir det ekstra stas å komme til matmor når hun hører fløyta på den måten. 🙂 I morgen er det meldt sol og fint vær, og hvis det blir som yr.no lover, så skal jeg jammen starte treningen allerede i morgen. 😀 Nå som hun skjønner «greia» med fløyta innendørs kan vi ta treningen videre utendørs. Vi begynner på et rolig sted med goood avstand til andre folk/hunder, på en stor gress-slette f.eks. Og så øker vi vanskelighetsgraden gradvis ved å trene nermere og nermere folk, på forskjellige steder osv, etterhvert som Nadira mestrer oppgaven. Og så får jeg bare krysse fingrene for at vi får en solid innkalling etterhvert! 😀 Det hadde vert så deilig å kunne hatt hunden løs «overalt», uten langline, og å kunne stole 100% på at hun kommer uansett hva og hvem vi måtte treffe på! *Drømme* 😀

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

2 responses to “Innkalling

  1. Merket at lånepinscheren hadde samme problem som din har. På dalmisen min har jeg sladring, så hver gang hun ser noen foran oss eller bak- så kommer hun å sladrer til meg. Kjempegreit.

    • Nadira

      Det henger nok fortsatt ganske mye igjen av vaktinnstinket de opprinnelig ble avlet frem for i pinscher-rasen, har jeg inntrykk av… 🙂
      Sladre-trening høres lurt ut! 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s