Monthly Archives: mai 2011

Ymse bilder fra i dag

Lurer iblandt på om ho har en skrue eller to løs altså… 😉

Det går stadig fremover med Nadira og katten. 🙂 Etter flere mislykkede forsøk på å invitere katten med på lek så har Nadira mer eller mindre gitt opp egentlig, så hun lar stort sett katten være i fred – det går fint an å ha henne løs selv om katten er i rommet. Tinka synes fortsatt at Nadira er en drittbikkje og freser bare Nadira beveger seg på gulvet, men jeg krysser fingrene for at det vil gå seg til. 😉

3 kommentarer

Filed under Uncategorized

3 x videosnutter fra hagen

Her er noen videoklipp fra da vi var ute i hagen i ettermiddag. 🙂

Vi trente litt lydighet og triks – ikke noe nyinnlæring eller strenge krav i dag, bare for morro skyld og for å holde ved like det hun kan. 🙂 På videoen er vi innom sitt, legg deg, bli, på plass, hopp, (gjennom armene og over foten), og «ka seie vovven?»  (bjeffe på kommando) 🙂

Etter treningsøkta fikk Nadira fatt i den tomme påleggspakken (brukte pålegg som belønning), og da ble det løperaptus. 😀 Sååå typisk Nadira. 😉

Hun blir helt gæren når jeg blåser på løvetenner og disse små frøene begynner å fly… Hehe. 😀

De gale har det godt! 😉

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ka som e nytt?

Det har blitt dårlig med oppdateringer den siste tiden, dette er fordi jeg og Nadira er på en liten «ferie» hos foreldrene mine. 😉 Jeg sliter jo med angst, og når nervene er på sitt mest frynsete liker jeg ikke å våkne opp alene i tomt hus (Ståle er jo på jobb om dagen) og heller ikke å gå morgenturen midt i sentrum der vi bor, så da rømmer jeg hjem til mamma og pappa hvor det alltid er folk hjemme, og går morgenrunden på det rolige byggefeltet der de bor. Heldigvis har jeg verdens beste og mest forståelsesfulle kjæreste som ikke bare godtar at jeg rømmer hjemmefra, men som også støtter meg og går gode turer med Nadira sånn at hun ikke lider noen nød selv om matmor ikke er i form. Det er veldig deilig å slippe å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke aktiviserer Nadira nok og å vite at hennes behov blir ivaretatt og at hun er lykkelig og tilfreds selv om jeg sliter, for at hun har det bra er enormt viktig for meg.  ♥ Heldigvis er hun lite krevende og utrolig fleksibel når det gjelder aktivisering – hun elsker å gå tur, løpe og leke, trene og ellers å være på farten, men samtidig kan hun være like fornøyd med å sløve på sofaen eller i senga. Ikke bare at hun godtar det, men det ser ut som hun virkelig liker det. Lille slabbedasken min. 🙂

En utfordring vi har når vi er hos gamlingene er at her bor også katten min, Tinka. Hun synes at Nadira er skikkelig irriterende og teit og vil bare ha fred, mens Nadira på sin side er dødsnysgjerrig på katten og blir veldig gira i hennes nærvær og skal bare bort å mase på henne. Dette fører til en ond sirkel av kaos – Nadira maser (hopper rundt katten, hiver seg i lekestilling, bjeffer), katten freaker ut, klorer og freser, noe Nadira ikke finner seg i og dermed begynner å glefse tilbake… *Sukk* Heldigvis har Nadira blitt litt flinkere til å gi seg og trekke seg tilbake når katten freser, men jeg stoler ikke helt på at hun ikke begynner å bølle alikevel. Så dermed har vi passet på å holdt hund og katt i separate rom hele tiden, noe som ikke akkurat er en ideell situasjon. Nå har jeg funnet ut at jeg skal slutte å være lat, og heller prøve å få disse 2 bestemte damene til å kunne godta hverandre. Jeg krever ikke at de skal være bestevenner, men det hadde vert greit om de i det minste kunne vert i samme rom uten å begynne å bråke. Det er vel egentlig Nadira det kommer mest an på – klarer hun å la være å bli så gira av katten og å respektere at katten ønsker avstand, så tror jeg nok at katten kan akseptere henne etterhvert. Tinka har jo bodd sammen med min forrige hund Olivia i mange år uten problemer, de til og med sov i samme seng, så jeg vet at hun kan fungere sammen med en hund så lenge hun blir respektert.

Tinka og Olivia.  ♥

Jeg har begynt å ha Nadira og Tinka i samme rom i korte perioder av gangen. Jeg har Nadira i bånd, sånn at hun blir lett å hykke tak i dersom hun finner på noe tull. Dersom hun går mot katten og katten freser, så drar jeg Nadira rolig vekk og ber henne legge seg, i håp om at hun etterhvert (etter mange repitisjoner) skal skjønne at når katten freser så trekker vi oss tilbake. Jeg sørger for å være rolig hele tiden, beveger meg rolig og snakker rolig. Jeg får også følelsen av at Tinka slapper bedre av når hun ser at jeg har Nadira under kontroll, og dermed blir energien mellom dem mye roligere og mindre anspendt – når katten slapper av og er rolig smitter det over på Nadira. Hele cluet er altså å skape ro mellom dem, trene på å være rolige sammen, og jeg synes vi er på god vei. I starten måtte det så mye selvbeherskelse til for Nadira å ligge ro med katten til stede at hun faktisk skalv over hele kroppen, men nå går det bedre. I går lå Nadira på sengen min og slappet faktisk så mye av at hun lå å døste, mens katten satt på bare et par meters avstand fra henne å kikket ut vinduet. 🙂

Jeg vet at vi har mange flere treningsøkter foran oss og vi er laaangt fra i mål, men jeg håper alikevel at vi vil få dette til å fungere med tid og stunder. Evig optimist! 😀

Sånn ser det ut når jeg blogger fra pikerommet. 😉 Nadira sover søtt under bordet på Olivia sin gamle plass.  ♥

10 kommentarer

Filed under Uncategorized

Lydighetstrening

Nå er begynner det å bli en stund siden vi har trent lydighet, så vi hadde en liten økt i dag. Nadira var skikkelig «på», hadde konsentrasjonen på plass og var ivrig etter å trene, så det ble en bra og effektiv økt. 🙂 Vi trente hovedsakelig sitt/ligg + bli, og utgangsstilling.

Et par korte videoklipp tatt med mobilen (beklager på forhånd masete pipestemme 😛 ):

Jeg mista godbiten på den siste videoen, så det er derfor hun snuser og leter i gresset. 😀

Nå skal vi bruke resten av kvelden til å slappe av, det skal bli herlig! 😉

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Dugnad på hundeklubben

I dag var det dugnad på den lokale hundeklubben, og siden vi bruker tomta der endel syntes vi nesten at vi måtte bidra litt. 🙂 Nadira var med, så hun fikk trening på å kjede seg i dag også. Hun stod i bånd en halvtime, så fikk hun løpe løs bortimot et par timer, og deretter stå i bånd en halvtime til. Den første halvtimen gikk faktisk greit, det var ikke så ille suttring! Den andre halvtimen ble det mer protest, men det regnet så hun ble våt og kald + at hun begynte å bli trøtt, så hun er litt unnskyldt. 😉 Når jeg så at hun begynte å fryse så pakket vi sammen å dro hjem, og kort tid etterpå kjørte vi til Haugesund for å handle. Det ble ca 3 timer tilsammen i bilen for Nadira, noe som tydeligvis passet henne bra, sånn at hun kunne sove. 😉

Det var et par hunder til som hadde fått være med på dugnad, så di firbeinte løp rundt å koste seg på den store tomta mens vi tobeinte jobbet. 🙂

Hilserunde. 🙂

Nadira fikk en ny beundrer, lille Mico. 😀

Det tar på for en flatnese å løpe etter damene, så han hadde sittepauser innimellom. 😉

🙂

Nadira lekte masse med den skjønne jenta Sasha, som var minst like energisk og fjollete som Nadira – perfect match. 😀

En kort videosnutt (beklager dårlig kvalitet, jeg filmet med mobilen):

Finnes ikke noe mer søvndyssende enn motordur. 😉

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Vissent ugress…

…er helt topp belønning, synes Nadde! 😉 Man taver hva man haver når man glemmer pølsebitene hjemme når man skal ut å trene! Haha. 😀

2 kommentarer

Filed under Uncategorized

Det er kjedelig å kjede seg!

Nadira måtte bruke litt tid på å venne seg til følelsen av å kjede seg i dag også, da matmor dro henne med på fototur. 😉

Hun vekselsvis peip, spionerte på meg, spiste gress, og gravde et hull… Hehe. 😉

My brown eyed girl. ♥ ♥ ♥

I kveld fikk Nadira dryppet øret sitt for siste gang også – deilig! Det har gått overraskende bra faktisk, hun har vert enormt tålmodig og samarbeidsvillig hele veien. Det hadde jeg ikke sett for meg på forhånd! Men jeg tror nok at hun også er letta over å være ferdig, for jeg kan ikke akkurat påstå at hun likte det. 😉

4 kommentarer

Filed under Uncategorized

Seperasjonsangst

Som jeg har nevnt noen ganger før, så lider Nadira av ganske alvorlig seperasjonsangst. Hun er rett og slett ekstremt knyttet til meg. Ståle er hun vant med at kommer og går, han er jo på jobb i 8 timer pr dag. Mens jeg er hjemmeværende og når jeg går ut har jeg som regel Nadira med meg , så det er nok sånn problemet har oppstått. Hun er vant med å alltid ha meg i nærheten/at jeg er hjemme, så det er «unormalt» og grunn til bekymring når jeg går. Vi var flinke til å trene på å være alene en periode, og det ble bedre – men i det siste har jeg vert skikkelig sløv til å trene på det, så vi har fallt helt tilbake til scratsj igjen. Dvs at hun begyner å stresse bare jeg tar i ytterdøren og bjeffer 2 sekunder etter at jeg går ut. Så di siste dagene har jeg virkelig tatt meg i nakken å begynt å trene på dette for fullt igjen. Jeg VIL ha dette problemet vekk, det er jo noe som er vondt for både meg som blir fengslet i mitt eget hjem og ikke kan gå ut uten å ha verdens verste samvittighet, og ikke minst for Nadira som blir så redd når jeg drar. Jeg sliter med angst selv så jeg vet hvor vondt det er. Jeg angrer så fælt på at jeg ikke var flinkere til å trene henne på å være alene helt fra starten!! Det er den største tabben jeg har gjort som hundeeier noen gang føler jeg, det er liksom en ting jeg virkelig har driti på draget på. Men heldigvis lærer man av sine feil – kommer det en neste hund i hus med tid og stunder så skal jammen dette jobbes med helt fra starten!!

Vel, uansett, vi har trent i 4 dager nå, og ser allerede resultater! (Se videoene under 🙂 ) Vi startet på 2 sekunder alene og nå har vi trappet det (gradvis) opp til ca 40-50 sekunder. Ja, det er skikkelige babysteps, men jeg er positiv og føler vi har noe å bygge videre på. 🙂 Det går sakte, men det går riktig vei!! Hun reagerer ikke lenger på at ytterdøren går opp, bare dét alene er et stor fremskritt. 🙂

Jeg har filmet henne for å få et ordentlig innblikk i hvordan hun reagerer når jeg går ut:

05 mai:

09 mai:

09 mai:

Måtte le litt når jeg så denne videoen – hadde jeg ikke visst bedre kunne det nesten se ut som Nadira skynter seg utenfor synsvidde når hun hører jeg er på vei opp trappa og later som om hun er overrasket over at jeg kommer tilbake. 😛 Åh, var du ute du? Det la jeg ikke merke til, jeg har stått her på innergangen heeeele tiden skjønner du. 😛

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Årets første svømmetur!

Vi har hatt så nydelig og varmt vær i dag, 21 grader i skyggen! Vi tok turen på Åkrasanden, en strandlinje som er satt sammen av flere mindre strender og som tar rundt 1/2 time å gå fra ende til ende. Vi brukte 1 1/2 time på turen riktignok, siden Nadira fant ut at det var på tide å starte badesesongen på halvveien. 😀

Jeg kobla sammen 2 leiebånd sånn at Nadira skulle få noen ekstra meter å bevege seg på – lurt, huh? 😉

Å gå tur i regn er fælt, men å kaste seg uti sjøen er helt greit… Forstå det den som kan. 😛

Men det er alikevel viktig å sprinte i all hast opp å tørke seg i gresset når man er ferdig bada, da. 😀

Søta mi. 🙂

Må leke litt med pinnen vi henta i sjøen når man er tilstrekkelig tørr. 😉

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

Ørebetennelse og ro-trening utendørs

På fredag la jeg merke til at Nadira ristet endel på hodet, så jeg undersøkte ørene hennes og oppdaget at venstre øre var skikkelig rødt og fullt av skitt. Så på mandagen dro vi til dyrlegen, som kunne fortelle at det var ørebetennelse. Stakkars Nadde! Det virker ikke som hun verker eller har vondt heldigvis, det virker bare som det irriterer og klør. Heldigvis oppdaget jeg det tidlig, før det ble skikkelig ille og vondt, som ørebetennelser ofte blir. Jeg går jevnlig over hele hunden, kikker i ører og øyne og munn, på poter og klør osv – det tror jeg er lurt, for da oppdager man fortere dersom noe er galt. 🙂 Nadira var veldig flink hos dyrlegen, stod fint og lot seg undersøke. Dyrlegen kikket henne i øret med et instrument som gikk langt inn i øregangen (for å sjekke om trommehinnen var intakt, noe den var), og det syntes Nadira var litt ekkelt. Halen dalte mellom beina og hun gjemte ansiktet i armkroken min, hehe. 😉 Men hun stod rolig hele veien, tøffingen! Nå blir det øredråper i 10 dager, så satser vi på at hun blir raskt bra igjen. 🙂

I dag har jeg vert ute i hagen å knipset bilder (resultatet kan du se i fotobloggen ), så da benyttet jeg anledningen til å trene Nadira på å slappe av utendørs samtidig. Hun synes det er sååå uendelig kjedelig å bare stå i ro når vi er ute! Hvis jeg er der sammen med henne så er hun rolig, men hvis hun må stå «alene» begynner hun å suttre og pipe med en gang, selv om jeg bare står noen meter unna henne – hun vil helst være med på det som skjer hele tiden og blir utrolig rastløs. Så i dag bandt henne fast til et tre og lot henne stå der å kjede seg mens jeg holdt på med mitt, mens jeg bare ignorerte suttringa hennes. Etterhvert la hun seg faktisk ned i gresset og kikket på folka som gikk forbi på veien – hun suttret fortsatt litt av og til, men jeg synes alikevel at hun var flink. Vanligvis pleier suttringa å eskalere til bjeffing for å få oppmerksomhet, så at hun legger seg ned og bare småsuttrer litt innimellom er jo mye bedre. 🙂

Se til å dra deg vekk! Jeg er IKKE førnøyd med å være bundet fast til det fordømrade treet og er passe sur på deg akkurat nå! 😛

Har du godis i lomma sa du? *Plutselig blid igjen* 😛

Ooog et redigert closeup til slutt. 🙂

8 kommentarer

Filed under Uncategorized