Enda en Tyson med krøll på halen…

…  i et litt midre format enn den Tyson’en Nadira vanligvis omgås, riktignok. 😉 Jeg og Nadira hadde pakket spor-sakene våre og tuslet rundt for å finne et passende sted for å legge ut et spor – og vips, plutselig dukket denne vesle karen opp, tilsynelatende ingensteds fra…

Han fant temmelig fort ut at Nadira var en dame. 😉 Sprang rundt å løftet på foten etterfulgt av karslige spark så gresset fløy, hehe… Det er ikke størrelsen det kommer an på, han var en skikkelig mannemann! 😉

Hællæ snuppa! 😉

Ingen tvil om hvilken ende av Nadira som var mest interessann. 😛 Haha…

Nadira lar seg ikke imponere uansett hvor mange sjekketrisk lille-Tyson drar opp av ermet… Hun setter seg ned å ignorerer, som vanlig. 😛

Finner du det du leter etter der bak, eller…? 😉

Nadira har forandret seg så mye de siste månedene synes jeg, hun har plutselig blitt så… voksen? Rolig og fornuftig, på en måte. Før var hun den lille loppa som ble helt hyyyyper i møte med andre hunder, slang seg rundt halsen på dem i ren ekstase og skulle bare lekelekeleke. Hun er fortsatt gira i møte med andre hunder, hun hilser energisk mens halen går i hundreognitti, og slenger seg gjerne ned i lekestilling. Men etter den vanlige hilse-seansen roer hun seg veldig fort, og er sååå rolig og fin. 🙂 Rart å se den gærne valpen sin bli en avbalansert dame! 😉

Vel, tilbake til «historien» – det ble altså ingen sportrening på oss idag, det er jo ikke så lett gå spor når man har på slep en løs hund som springer rundt å forstyrrer. 🙂 I stedenfor prøvde jeg å finne ut hvem som eide han, jeg tenkte at det var jo antagentlig noen som savnet han. Han er ikke blandt hannhundene som vanligvis går løs rundt her, så jeg antok at han hadde stukket av hjemmefra. Han hadde en navnebrikke på halsbåndet, men der stor bare navnet hans, og ikke noe tlfnr. Jeg ringte Ståle og spurte om han kjente noen med en Dvergpinscher som het Tyson – det gjorde han ikke, MEN, en kamerat han var sammen med akkurat da visste hvem som eide han! Kjempeflaks! Så de dro å hentet eieren hans og kjørte han for å hente hunden sin. Lille-Tyson hadde vert på rømmen 1 times tid, så eieren ble letta da han endelig fant han. 🙂 Happy ending der, altså.

Og vi får prøve å gå spor igjen i mårra. 🙂

Psssst: legger ved en liten mobilvideosnutt fra møtet med lille-Tyson. 🙂

Reklamer

6 kommentarer

Filed under Uncategorized

6 responses to “Enda en Tyson med krøll på halen…

  1. Marianne

    Hehe, kjenner igjen det med å sette seg ned, så ikke hannhundene slipper til:D Det gjorde Dina også, når hun syntes de ble litt for slitsomme:) Ganske grei måte å gjøre det på i grunn:)

  2. Artig liten frier, det der 🙂
    Håper dere får gått litt spor imorgo,da! Det er myyyye mer spennende enn de dumme guttene 😉

    • Nadira

      Hehe, ja han var kjempeartig, bitteliten, men SÅ kjekkas. 😀

      Får håpe vi får gått spor i morgen ja, jeg og den snusfornuftige firbeinte følgesvennen min. 😉

  3. Han var en liten utagev av Nadira han der:) hehe:)

    Så godt at møte gikk bra, jeg får litt panikk jeg hvis det kommer en løs hund fordi dooley ikke liker det for å si det mildt! :S
    Håper dooley kan lære seg å bli like rolig som Nadira med trening:)

    • Nadira

      Uff, skjønner godt at du får litt panikk da ja. :/ Det er slett ikke kjekkt å møte løshunder når man selv har en hund som er redd/utagerer mot andre hunder, det har jeg selv erfart med min forrige hund, hun ble dritstressa av fremmede hunder.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s